Et tilbakeblikk!

 Bloggoppgave 10

Når jeg nå skal gå tilbake å se på mitt første blogg innlegg er det en ting som slår meg, jeg leser i mye større grad blogger nå enn før. Jeg kan faktisk bruke nesten en time til dagen på å gå igjennom andre blogger som interesserer meg. Jeg vil si at igjennom dette halvåret har jeg lært en del om bruk av blogg og funnet ut hva slags blogger jeg liker og vil lese. Jeg kan ærlig si at jeg liker bedre å lese andres blogger enn å skrive selv.

Jeg har ikke nådd målet om å begynne å skrive en skikkelig blogg. Jeg hadde et håp om å kunne skrive på bloggen utenom de pensumrelaterte oppgavene men dette ble ikke akkurat gjennom før om jeg skal si det på en bedre måte. Jeg har rett og slett bare skrevet oppgavene vi har fått. Dette er noe jeg angrer på i ettertid at jeg ikke presset meg selv til, men gjort er gjort.

             Selv om jeg ikke har vært flink til å skrive på min egen blogg har jeg som tidligere nevnt kikket på andre blogger og kommentert på dem. Det er noe jeg trives men, det å være i en diskusjon på en blogg hvor ting foregår på et saklig plan er noe som motiverer meg til å fortsette med dette.

            I kom 103 har jeg lært mye om blogg og bruk av internett som for meg var veldig greit å lære. Man må ikke gi opp så jeg vil derfor prøve å starte en ny blogg eller fortsette på denne. Selve ideen ved blogging liker jeg og syntes at det er bra at det blir brukt i den grad det blir. Det kommer nok til å bli en utfordring for meg å skrive en helt egen blogg uten å glemme den bort, om jeg kan si det sånn.

            Alt som har blitt lært av blogg, i hvert fall for min del har vært et gode. Det er noe jeg kan bruke fremover i jobb. Selv om jeg ikke skal jobbe med blogg har jeg lært mye om hvordan å uttrykke seg, hva som er rett og hva som er galt. Må si at jeg er glad for dette kurset og for alt jeg har lært.

Alexander Kielland ulykken

Bloggoppgave 9

I denne bloggoppgaven skal vi ta for oss multimediepresentasjon med de pårørendes historier etter Alexander Kielland ulykke. Denne ble lagt i forbindelse med 30 års markeringen av ulykken, som var 27. mars 1980. Presentasjonen finner du her: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/30-aar-siden-Kielland-katastrofen-1056254.html?xtor=AD-10 .

Jeg må begynne med å få sagt at jeg IKKE er spesielt flink til design, men jeg vet jo selvsagt hva jeg liker og hvorfor jeg liker det. Når jeg så igjennom presentasjonen var det mye jeg likte, for eksempel bilde av hver av de pårørende samt et sitat fra dem. Dette gjør det mye lettere å vite om du vil kikke videre på hver og enkelt eller om du bare går inn på dem du syntes er mest interessante. Det var også veldig greit å få et raskt sammendrag av hva som hadde skjedd, men tall, dato og annen fakta.

Men personlig for meg så følte jeg at det ble litt rotete, vanskelig og manøvrer seg frem og for mye å trykke på. Jeg liker at det er mer oversikt, og at man ikke trenger være redd for å treffe andre saker når man prøver å trykke på en annen. Noe som er veldig viktig i en presentasjon er full oversikt, orden, fakta og en fengende presentasjon. Denne presentasjonen har vel fakta og er fengende til en viss grad(for min del hvert fall), men jeg likte ikke måten den var laget og syntes at den i bunn og grunn er for rotete. Men det er jo en smak og behag sak, alle kan ikke like det samme ikke engang når det kommer til layout og design.

For å hoppe over til innholdet og ikke designen, likte jeg ideen om å ha 6 ”vitner” som ankerene. Dette gjør at man føler seg nærmere hendelsen med en gang, var der jo og ingen andre som bare har lest om ulykken kan gi den skildringen og de følelsene som ”vitnene” kan. Når en slik hendelse skal bli skrevet om er det viktig å se på hva som er best får frem hva som skjedde, og ingen andre enn de som var det vet bedre. Dette er noe av det som gjør at presentasjonen blir bra når man ser bort fra det som har med design å gjøre, for min del da!

Når historien blir fortalt med bilder og ”vitnenes” egne stemmer så gjør det noe stort med hele fortelling. Man lever seg fort inn i hva som har skjedd og nettopp derfor er akkurat det positivt. Jeg vil si at det er noe av det viktigst, det øker sympatien og lysten til å fortsette å se på presentasjonen.

Nå føler jeg at jeg havner i en liten diskusjon med meg selv, for jeg syntes det var en god ide å ha lite tekst i stedet for en lang avhandling som ofte ender med at brukeren gir seg etter å ha kommet halvveis. Men likevel, de kan ha gjort alt rett etter oppskriften til en god presentasjon, noe jeg må si at jeg syntes at de egentlig har, men den er ikke noe jeg personlig liker. Jeg vil heller holde på min egen stil og design å vite hva jeg liker enn å prøve å følge det som bøker eller ansatte(grafiske designere eller andre som jobber med dette til vanlig) sier er best. Med andre ord, jeg liker det jeg liker.

Dette er nettsiden til en bedrift i min hjemby, jeg liker denne på grunn av oversikt. Den er ren, pen og pyntelig: http://www.reide.as/sider/tekst.asp?side=2&meny=Produkter&submeny=ingen&a=11 .

Er det alltid positivt at ting blir modernistert?

Bloggoppgave 8 

Vi skulle lese artikkelen “Convergence: The International Journal of Research itno New Media Technologies” til denne oppgaven. Jeg må si at i denne teksten var det hvertfall nok av tanker, ideer og meninger. Men en ting som fikk meg til å tenke var diskusjonen om hvor lang en film på nettet kunne være og om det skulle være reklame pauser eller ikke. En film på 2 minutter er ikke mye, det er greit om den starter med 15 sekunder med reklame men å ha en pause midt inni blir vel litt for mye?

En ting jeg ikke hadde tenkt på tidligere men som jeg ble opmerksom på når jeg hadde lest teksten, var lengden på filmene. Er de lengre enn 2 minutter uten noe spesielt innhold som interesserer meg så klikker jeg meg bort. Som det blir sagt i artikkelen er dette noe de er veldig opmerksomme på. Personlig er ikke jeg veldig opptatt av at det skal være film til hver artikkel. Av og til kan jeg syntes at det er plagsomt på sider som www.vg.no hvor det skal være filmer om alt og ingenting. Det å lage serier om rikmenn(  http://www.vgtv.no/?id=30021&category=93 )viser for min del lite seriøsitet. 

Hvem som passer til jobb innenfor slike yrker blir ofte nevnt i artikkelen. Skal de kunne alt om en ting eller litt om noe? Alt om en ting er best hvis det er innenfor et yrke hvor du må ha stål kontroll på det du skal gjøre. Store feil innenfor internett på denne tiden kan føre til store tap.

Vi skulle finne eksempler på www.fvn.no lage en kort vurdering ved å bruke deler av teksten. Først å fremst til jeg si at jeg liker www.fvn.no sin nettside veldig godt. Den møter mine behov bedre enn foreksempel www.vg.no. Jeg vil si at fvn sin internettside er mer presis og seriøs om jeg tørr si det? Andre sider er full av alt annet enn nyheter syntes jeg. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at fvn er mindre en foreksempel vg og vil kanskje heller støtte seg til det seriøse enn alt annet. En annen positiv ting med fvn at det er mye lokalt, man får mye informasjon om sitt nærmiljø. Det er heller ikke ofte nyhetene blir overskygget av multimediafremvisninger. http://www.fvn.no/lokalt/lister/article766853.ece dette er et eksempel på en nyhet jeg tviler på at vi kunne funnet på www.vg.no. Alt i alt er fvn en av mine favoritter å en side jeg er innom nesten daglig.

Journalist….. Blogger….???

Bloggoppgave 7

The New Yorker – Amature houres

I teksten vi skulle lese var det spesielt en sak som ble nevnt som satt igjen i hodet mitt. I USA er det 12 millioner bloggere og 34 % av disse ser på seg selv som journalister. Dette blir altså 4 millioner ”journalister” i bare USA. Hvis man da ser på det på en verdensskala vil journalist yrket økt sin størrelse med tusentalls i løpet av det siste tiåret. Det er jo rett og slett enormt. Jeg ser meg ikke enig i at bloggere er journalister, kanskje et mindre tall får muligheten til å gjøre en entre inn i dette yrket, men de som bare blogger i den forstand ser jeg ikke på som journalister. Det at man forteller om seg selv, de rundt seg, byen sin, ting man er opptatt av eller noe som man vil opplyse om, gjør ikke at man blir en journalist.

Det at man så lett kan se på seg selv som er journalist uten særlig opplæring utenom seg selv, er ikke i mine øyner rett. Du har et studium med høyt snitt for å bli utdannet om journalist. Altså må man jobbe hardt for å oppnå det, da er det mektig irriterende at noen bare finne ut at ”nå er jeg journalist” uten papirer på det. Greit nok at man kan finne mange interessante blogger med stoff som er bra og rett på kornet, men likevel så er ikke det for meg det samme.  Selv om det er mange bloggere som er veldig flinke og ofte har jeg blitt overasket. Jeg hadde ikke blitt overasket om det hadde blitt slik at om noen år så tok man hele journalistikk studiet over nett.

I teksten står det at samfunn skaper strukturer av autoritet for produsering, distribuering, kunnskap, informasjon og mening. Disse vokser hele tiden, ikke bare på grunn av at vi finner nye kommunikasjons hjelpemidler, men også på grunn av politisk, kulturell og økonomisk utvikling. Samfunnet setter hele tiden nye grenser og nye krav, derfor må alt utvides.

 På http://www.vg.no/ er det en egen side for lesernes blogger. Der blogges det om alt fra hverdagslige ting til saker som er blitt skrevet om på VG sin nettside. Det finnes også en blogger som er veldig kjent i USA for han skriver om sladder fra kjendisverdenen (www.perezhilton.com) han forer både blogglesere og media med sladder. Mye av det som står i sladder blader er kommer fra han. Samme som med ”se og hør” her i landet, befolkningen sender inn tips i form av enten bilder, skriv eller tips. ”Se og hør sine journalister bruker flittig kjendiser sine blogger ved å referere til dem i tekstene(http://www.seher.no/)

Kan alle være journalister? Det mener da ikke jeg, men takk gud for frihet til å ytre din egen mening! 

Jeg vil si at journalister er journalister og bloggere er bloggere.

 

.comÆrlig talt Kristin!

Bloggoppgave 6

Etter å ha lest Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sitt aftenposten og 14 år gamle Sonje Brøndmo sitt tilsvar, måtte jeg le litt. Jeg er veldig uenig i det Kristin Halvorsen sier til en viss grad. Jeg ser ikke hva twitter og facebook har på skolen å gjøre. De fleste skoler har sperret disse internett sidene på skolen sine PCer, så hvorfor skal dette plutselig bli “presset” på ungdommen? Blogg derimot kan jeg si at hadde sikkert vært nyttig, det å lære å skrive gjennom å skrive om deg selv, din tanker og dine meninger på en blogg er kanskje en grei måte å lære norsk på. Men nå er jo ikke jeg er lærer.

Men jeg ser noen gode poeng i svaret fra Sonje Brøndmo. Hvorfor skal elevne miste viktig undervisnings tid på grunn av medier de mest sannsynlig bruker fra før av. Er det ikke bra at en skole elev faktisk vil ha undervisning? At en elev faktisk interesserer seg for det lærerne lærer bort?

Det at Kristin Halvorsen tror at det å bruker facebook og Twitter vil hjelpe på fraværet på skolen vil jeg si er rett å slett dumt! Hva skal det hjelpe en elev hvis man sier at han eller hun bare kan sitte å surfe på nettet å skrive på facebook. Da vil de nok kjede seg enda mer på skolen, for de sitter nok på facebook hjemme å da er det ikke akkurat så motiverende at de skal bli det de gjør på skolen også?

Vi må være forsiktet sånn at ikke alt går over nettet. Hadde skolen blitt det samme hvis alle elever satt med en egen powerpoint på sin egen data hele dagen for det var der all undervisningen foregikk? For meg personlig syntes jeg at det å ha en gammeldags undervisnings time er helt fantastisk. Jeg lærer mer da, men selvsagt alt er jo individuelt! 

Blogg kan jeg se at man kan lære noe av. Som jeg sa tidligere kan jeg tro at for elever som foreksempel har dysleksi kan dette være en TOPP ide! Man lærer å skrive, hvordan man skal skrive bra og lignende(selvsagt med hjelp av en lærer). Men blogg og facebook er to helt forskjellige ting. Facebook er mer et sted der man ikke skriver mye, man er vel heller rundt å kikker på bilder av andre å kanskje snoker litt? Hva en elev skal få ut av dette vet jeg ikke. Hvis dette er Kristin Halvorsen sin siste smarte ide, vil jeg si at hun har møtt mine forventninger.

Hva syntes du? Burde det bli satset på facebook eller twitter i skole tiden? tror du elever vil ha den samme konsentrasjonen?

Interaktivitet, kanskje det ja?

Bloggoppgave 5

“What do users associate with ‘interactivity’? A qualitative study on user schemata”  er skrevet av Oliver Quiring. Denne teksten var ukens oppgave, vi skulle ta for oss teksten og kommentere noe vi merket oss. Teksten handler om ordet “interaktivitet”, hva det betyr for mennesker, hvem som benytter seg av det og hva de egentlig har til begrepet. De forskjellige forbindelsene folk har til ord er spennende, de kan jo variere. Ordet interaktiv kan betyr forskjellige ting for folk. For noen er det å surfe på nettet, andre kan det være å chatte. Det kan altså variere, det finnes jo flere muligheter men tenkte at det kunne holde med to eksempler.

Quiring har undersøkt dette å noe han kom frem til var at eldre ofte har flere begreper knyttet til “interaktivitet” enn unge har. Med dette kan man jo si at de eldre følger med på informasjonsflommen av ord, og prøver å holde seg oppdatert. Men når det kommer til eldre så har jo de en helt annen lære måte enn oss unge. Jeg kan bare ta for meg min morfar, hver gang kan hører et nytt ord eller begrep så søker han det opp for å få betegnelsen, slik at han vet jo som oftest mer om de enkelte ordene og de forkjellige måtene de kan brukes på enn det jeg gjør. Det er nok det at de har hatt en mer “terpete” måte å lære på enn oss. Men nå skal jeg ikke påstå dette så veldig kraftig.

Det blir påstått på grunnlag av dette at de eldre følger med i utviklingen. Den påstanden vil jeg stille meg veldig usikker til. Til en viss grad vil jeg si at de eldre klarer å holde seg oppdatert, men det finnes en grense. Jeg har enda ikke fått en tekstmelding av mine besteforeldre med sms-språk. Om de holder seg oppdatert til en viss grad kan jeg si meg enig i. De følger jo med så godt de kan?

Bruker du begrepet interaktivitet til daglig?

velg en blogg og si hva du mener:o

Bloggoppgave 4

Jeg valgte bloggen VOX POPULI. Litt av grunnen til at jeg valgte den var at sist når vi skulle skrive om en blogg vi fulgte så hadde jeg ingen spesiell politisk blogg som jeg følger, men politikk er noe som interesserer meg veldig. Derfor var det nå gøy å kunne skrive litt om hva jeg syntes om andre sine blogger om politikk, særlig siden jeg liker noe som kan skape en liten diskusjon.

Med en gang jeg kommer inn på bloggen reagerer jeg litt på at jeg syntes den var litt kjedelig, kanskje det er feil å si siden det er en blogg om samfunn, politikk og kultur. Men liker vel var det ikke så veldig mye som fanget min oppmerksomhet med en gang. Men når jeg begynner å lese ser jeg noe jeg liker veldig godt, han har poengter at dette er bare hans meninger. Dette er noe jeg liker siden det er veldig lett å si “vi syntes” eller “alle syntes”, å det er veldig greit for han å ha det på papir i tilfellet en stor diskusjon kommer på bord hvor folk er usakelige, da er det bare å si “men det er jo bare min mening”.

Jeg må innrømme at jeg liker måten han skriver på, han drar frem eksempler og linker gjennom hele teksten. Strukturen er fin, å jeg syntes at det er veldig rydding. En meget oversiktlig blogg vil nå jeg si, men det er jo smak og behag;)

Det jeg faktisk syntes var mest fangene med selv “utseende” av bloggen, var navnet VOX POPULI. Følte nesten at det med en gang var litt mystisk, hehe. Dette er en blogg som jeg personlig kan se for meg å følge. Dette var noe som lokket mine krav til en blogg. Men som alt annet så er det jo smak og behag.

For lite eller for mye?

Bloggoppgave 3

Internett er veldig godt brukt for tiden, hvertfall fra min side. Jeg bruker internett daglig(utenom sjeldne tilfeller), så kan ikke se for meg en tid uten internett. Det er blitt en stor del av hverdagen. Til og med all informasjon fra universitet kommer på internett, det er nesten vanskelig å ikke følge med hvis man ikke bruker internett. Men det at vi alle kommuniserer så mye over nettsteder eller på chatte steder som msn, kan det kanskje gjøre at vi ikke kommuniserer på den naturlige måten? Blir det til slutt slik at alt skjer over nettet. Plutselig får man bryllups invitasjoner over mail eller sitter man plutselig å snakker gjennom web cam istedenfor å gå på besøk til venner?

Det kan jo nesten tenkes at det går i den retning når man ser hvor fort internett bruken har økt, og hvor mange som faktisk bruker internett. Selvsagt er det lettere for universiteter som må få ut mye informasjon til mange, raskest mulig. Sånn sett er internett en fantastisk “funksjon” som sparer tid og skaper lettere muligheter.

Men om folk blir mer innesluttet av dette, fordi de ikke trenger å gå ut av døren hvis de ikke vil. Den dag i dag kan man faktisk bestille mat på nettet å få det levert på døren, man trenger ikke i teorien å gå ut av huset.

Jeg vil si at dette er både spennende og skremmende. Man vet jo ikke hvor langt dette kan gå? Men når man nå ser hvor langt det har gått kan man nesten aldri se en ende på det.

Jeg er så pass avhengig av å ha internett så jeg kan absolutt ikke tenke meg å ikke ha det. Vi kan jo heller ikke klare oss uten internett( jo vi kan jo det, men det vil vi vel ikke?). Vi må rett å slett bare lære oss å passe bruken, slik at det ikke blir for mye. Men hva er for mye bruk? Har man en jobb der man bruker internett igjennom hele arbeidsdagen, og man kommer hjem å vil inn å sjekke noe privat på nettet. Er det lett å regne at det blir mange timer foran dataen. Men det er jo personlig hva som er for lite eller for mye.

Blogges!;)

Blogger som betyr noe

Bloggoppgave 2

Når det kommer til å lese andre blogger er jeg ofte inne på forskjellige å kikker, men det er ingen jeg vil si at jeg følger nå for tiden. Jeg fulgte bloggen til Regine Stokke, syntes dette var en blogg som var verd å følge. Det som hun skildret og fortalte om i denne bloggen må ha rørt hvem som helst.

Selve bloggen ble skrevet av en 18 år gammel jente fra Kristiansund. Hun startet denne blogget etter at hun fikk vite at hun hadde fått kreft, og brukte denne bloggen til å dele med alle som ville vite hvordan det var å gå igjennom denne prosessen.  Det er dette som gjorde at jeg likte denne bloggen, den var ærlig, rett fram og ekte. Da at en så ung jente går igjennom dette og klarer å skrive om det helt frem til siste slutt syntes jeg er fantastisk. Det krever mye av en person å dele så mye av det vonde man går igjennom.

Jeg vil nesten si at grunnen til jeg ikke klarer å finne en ny blogg å følge er nok at Regine Stokke sin blogg rett å slett økte forventningene mine.

Blogger som er personlige, der man nesten føler at man blir kjent med dem som skriver, er i mitt syn de beste. Men det er jo smak og behag.

Siden Regine Stokke tapte kampen mot kreften, noe som ble en stor sak i Norge. Det ble nevnt i aviser, ukeblader, radio og tv. Etter det så sted antallet besøkende på bloggen for andre ville inn å lese. Dette har ført til at søsteren til Regine har takket for støtten, og har fortsatt å skrive litt på bloggen. Hun oppdaterer de som har fulgt bloggen for hun vet at de bryr seg ikke bare om Regine men også om familien hennes.  Dette er en bra blogg å kan anbefales å leses:)

Linken til bloggen som er nevnt i innlegget: http://sinober.blogg.no/

Hva jeg ønsker å få ut av kurset og hvordan jeg vil oppnå det!

Bloggoppgave 1

Nå har jeg endelig opprettet en blogg, etter flere andre forsøk må jeg si at det egentlig var veldig greit at dette ble en oppgave i kom 103 faget. Mye greiere å starte på dette når man må. Håper jeg kan få et godt utbytte av dette å lære hvordan jeg skal gå fram på en blogg, å kanskje hvordan jeg skal klare å holde den ved like. Det hjelper godt på at det hver uke er to timer som bare skal brukes til denne bloggen, vet da hvertfall at den blir holdt i gang på grunn av dette.

 Jeg ønsker å få større forståelse for blogg generelt og hvordan man skal bruke bloggen rett. Må si at jeg har vært innom flere blogger hvor jeg har reagert på hvordan noen bruker bloggene sine, jeg håper jeg kan i dette faget lære hvordan jeg skal unngå slike feil. Det er greit at en blogg brukes til å yttre sine meninger, men jeg mener at noen ting burde ikke bli sagt høyt, hvertfall ikke delt med hele verden og det å legge ting ut på nettet er jo å forevige noe. Så i bunn å grunn ønsker jeg å lære rett måte å bruke blogg på og si mine meninger, men likevel ikke provosere gjennom å spre usaklige eller onde bemerkninger. Jeg ser for meg at dette kommer til å gå forholdsvis lett hvis jeg bare hører på hva jeg blir fortalt av foreleserne og gjør det jeg skal for å lære.

Blogg er jo en veldig bra arena for å lære og for å diskutere med andre. Med tanke på at dette er mitt første blogg innlegg syntes jeg at jeg klarte meg ganske greit, så nå begynner jeg å se lyst på resten av året hvis jeg klarer å holde i gang denne bloggen, og kan bruker den lengre enn bare igjennom dette semesteret når jeg “må”.

Da har jeg rett å slett ikke mer på hjertet for øyeblikket, så vi blogges:D